Mediepolitikk

Hovedmål for området MEDIEMANGFOLD, PRESSEFRIHET, YTRINGSFRIHET

Ny regjeringserklæring

Da KrF gikk i regjering i januar 2019, hadde de sammen med Høyre, Venstre og Frp fremforhandlet Granavolden-plattformen. Den mediepolitiske delen er svært omfattende, og mange av punktene viser stort sammenfall med våre innspill til partiene og prosessen. Her er de mest sentrale:

«Regjeringens mediepolitikk skal legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, for god nyhetsproduksjon over hele landet, og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Mediepolitikken skal stimulere til innovasjon og nyskaping, og samtidig opprettholde den frie pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny tid. Regjeringen vil ha en mediestøtte som er forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter.»
«Virkemidlene i mediepolitikken må være plattformnøytrale, underbygge innovasjonen og bidra til at vi sikrer et fortsatt rikt menings- og mediemangfold i Norge.»
«Opprettholde mediemangfoldet og muligheten for alternative og reklamefinansierte allmennkringkastingstilbud.»
«Modernisere mediestøtten for å sikre et mangfold av utgivelser på ulike plattformer, norsk journalistisk innhold, og videreføre innovasjonsordningen for digital medieutvikling.»
«Arbeide for at internasjonale medieaktører som opererer i Norge må forholde seg til norske konkurransevilkår.»
«Innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter, og sikre at ordningen ivaretar utviklingen av det digitale mediesamfunnet gjennom å tilrettelegge for elektroniske utgaver av trykte tidsskrifter som ikke må være helt identiske med den trykte utgaven.»

Endring av postloven: 765 mill. til avisdistribusjon

Postloven ble endret før sommeren 2019, slik at omdeling av post går fra fem dager til 2,5 dager per uke fra 1. juli 2020. Et stort antall abonnenter bor i områder hvor Posten er eneste distributør, og dette gir store distribusjonsutfordringer for svært mange aviser. MBL ba derfor Stortinget om et kompenserende tiltak for å sikre at abonnenter over hele landet fortsatt kan få levert avis daglig, og Stortinget bevilget 255 mill. kr årlig i tre år til dette. Samferdselsdepartementet foreslo å kjøpe distribusjon tre dager per uke, men etter anmodning fra bransjen påla Transport- og kommunikasjonskomiteen departementet å velge bransjens løsning innenfor de tidsmessige og økonomiske rammene som var satt. Dermed ble det valgt en såkalt motsyklisk løsning mandag til fredag, som innebærer at anbudsvinner skal gå de dagene Posten ikke går. Dette anbudet vant Posten, som dermed skal distribuere aviser alle hverdager i de områdene hvor de er eneste distributør. Lørdagsanbudet vant Aktiv Norgesdistribusjon, et selskap eid av Amedia, Polaris Media og Schibsted.

Mediemelding og mediepolitisk «verktøykasse»

Kulturdepartementets mediestøttemelding lanserte en ny struktur for mediestøtten, inkludert finansieringen av NRK. Den manglet imidlertid konkrete tiltak for de mellomstore lokalavisene og regionavisene, som hver dag leverer svært mye journalistikk og driver samfunnsdebatten og nyhetsformidlingen i hele landet. Disse har tapt svært store inntekter i annonsemarkedet og gjennomført store kostnadsreduksjoner. Mediemangfoldsutvalget var bekymret for nettopp denne gruppen medier.

Familie- og kulturkomiteen gjorde flere justeringer i tråd med MBLs innspill da den leverte sin innstilling til mediestøttemeldingen i juni. Dette var viktige justeringer, og en samlet komitè anerkjente viktigheten av, og hadde ambisjoner om å sikre mediemangfold og frie medier som fundament for samfunnet. Stortinget ville ha på plass en verktøykasse med virkemidler som kan dekke behov som måtte komme. Verktøykassen skal inneholde beredskapstiltak som kan igangsettes på kort varsel.

Høsten 2019 presenterte MBL, sammen med Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, LLA og Fagpressen konkrete forslag, som organisasjonene ba Kulturdepartementet vurdere som tiltak i en slik mediepolitisk verktøykasse. Temaene som ble presentert, var skattefritak for andel av redaksjonelle kostnader, utrede og konsekvensvurdere midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift, tiltak for innovasjon og kompetanse, mediestøtte og mva-fritak for dybdemedier. Det ble også bedt om at offentlig informasjon i større grad tilgjengeliggjøres for journalister på hensiktsmessige måter.

Utvidelse av det digitale mva-fritaket

Stortinget ba i forbindelse med statsbudsjett for 2018 regjeringen utrede utvidelse av merverdiavgiftsfritaket for medier til å gjelde «all digital journalistikk». MBL har jobbet for at forslaget skulle bli fremtidsrettet, og møtte forståelse for dette blant mediepolitikerne. Omfanget ble snevret inn til å gjelde dybde- og nisjejournalistikk innenfor nyheter og aktualitet. Skattedirektoratet sendte i desember 2018 på høring et forslag som ikke fulgte opp de mediepolitiske intensjonene om at tiltaket skal være fremtidsrettet. I høringsuttalelsen påpekte MBL dette, og kom med konkrete forslag. Sommeren 2019 ga finansminister Siv Jensen regjeringen frist ut året for å komme frem til en løsning som ivaretok hensyn til digital utvikling, og sent i desember ble MBL presentert for en løsning som oppfylte våre krav.

Mediestøtte for 2020

MBL argumenterte for at mediestøtten i statsbudsjettet for 2020 skulle øke, og produksjonstilskuddet ble trappet opp med 30 mill., pris- og lønnsjustert med 10 mill. og innovasjonsstøtten økt med 10 mill. MBL støttet at økningen på 30 mill. gikk til å styrke de minste lokalavisene med opplag under 6.000. Dette er et viktig løft for lokaldemokratiet og de mange lokalavisene. MBL fremholdt at de riksspredte nisjeavisene og nr.-2 avisene er også en sentral del av mediemangfoldet, og at det er viktig at disse ikke svekkes. MBL ba under høringen om at økningen i tilskuddet må bli en permanent økning.

Lov om mediestøtte

Kulturdepartementet sendte på høring forslag til lov om mediestøtte, som inneholdt tre hovedelementer:

Lovfesting av en modell med fireårige styringssignal for den økonomiske rammen for mediestøtten.
De mediepolitiske virkemidlene gjennomgås samlet av Stortinget hvert fjerde år.
Det opprettes et uavhengig forvaltningsorgan: Mediestøtterådet.

MBL støttet intensjonene i forslaget, særlig de langsiktige styringssignalene med tanke på å gi økt forutsigbarhet, men var kritisk til etableringen av et mediestøtteråd. Forslaget om mediestøtteråd ble etter nærmest unison kritikk i høringsrunden skrinlagt av kulturminister Abid Q. Raja allerede før departementet la frem forslag for Stortinget.

NOU 2019:11 Enklere merverdiavgift med en sats

Ekspertutvalget som var bedt av Finansdepartementet om å vurdere forenkling av mva-systemet, foreslo gjennomgående at dagens reduserte satser og fritak avvikles, og at det innføres én felles merverdiavgiftssats. Utvalgets analyse var svært enkel og gjennomgående i hele utredningen:

«Utvalget mener at merverdiavgiftsfritaket for […] ikke er et målrettet virkemiddel for å oppnå […] mål.»

MBL var svært kritisk til forslaget, og pekte på at man ikke kan se at utvalget har gått inn i, drøftet og vurdert begrunnelsene for mva-fritak i mediesektoren – eller noen annen sektor for den saks skyld – annet enn på en svært overfladisk måte. Det svekker i betydelig grad konklusjonene og anbefalingene. Beslutninger om å endre eksisterende politikk på et så viktig felt kan ikke tas på slik bakgrunn. Det ble pekt på at utredningen er svært mangelfull. Drøftingen og analysene er svake og ikke basert på fakta, noe som gjør konklusjonene tvilsomme. MBL ba om at forslagene avvises.

Ny ytringsfrihetskommisjon

I desember la kulturministeren frem mandat for ny ytringsfrihetskommisjon, som får i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. I denne sammenheng skal kommisjonen blant annet vurdere tiltak for å fremme bred deltakelse i samfunnsdebatten, tiltak mot «falske nyheter» og tiltak for å motvirke spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer i sosiale medier. Kommisjonen er også bedt om å drøfte nye medieaktører med portvokterfunksjoner og hvordan myndighetene kan bidra til at disse funksjonene blir praktisert i tråd med prinsippene om ytringsfrihet, etterrettelighet og uavhengighet.

Kjersti Løken Stavrum fra Stiftelsen Tinius ble oppnevnt som kommisjonens leder.

Personopplysningsloven

Høsten 2019 sendte Justisdepartementet på høring forslag til endringer i personopplysningsloven § 3 om forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten, med sikte på å motvirke uforholdsmessige utslag av bestemmelsen og å åpne for mer nyanserte vurderinger av forholdet mellom ytrings- og informasjonsfriheten og personvernet. For MBLs medlemmer er personopplysningsloven § 3 en svært viktig bestemmelse. Endringer i bestemmelsen vil kunne påvirke hvordan medlemmene behandler personopplysninger og få konsekvenser for de samfunnsfunksjoner mediene forvalter.

MBL uttrykte i sin høringsuttalelse skepsis til den foreslåtte endringen, og måten den var utformet på. Etter vårt syn er det ikke behov for endringer, dessuten var den foreslåtte bestemmelsen utformet slik at det skapes usikkerhet rundt dette. Om det skal gjøres endringer i personopplysningsloven § 3, bør det presiseres i lovteksten at personopplysninger for journalistisk virksomhet som er underlagt pressens selvdømmeordninger og/eller underlagt den kommende medieansvarslovens virkeområde er unntatt på samme måte som i dag. Slik virksomhet ligger i kjernen av ytrings- og informasjonsfriheten. En slik presisering vil etter MBLs syn bidra til forutberegnelighet som var et av målene med departementets endringsforslag. Forslaget og høringsinnspillene er nå til behandling i departementet.

Medieansvarsloven

I desember 2019 la Kulturdepartementet frem Prp. 31 L (2019-20) med forslag til medieansvarslov. MBL var i all hovedsak fornøyd med at medieorganisasjonenes innspill i høringsrunden var blitt hørt, og med at bransjen nå får et helhetlig og tidsriktig regelverk som hensyntar den teknologiske utviklingen. Inn i 2020 jobbet MBL blant annet videre med å få gehør for at også nyhetsbyråer og produksjonsselskap må omfattes av loven.